Ord og uttrykk

Annsam Flitig og arbeidssam
Annsame møyar mjødkrukkor henta
Ansa Leggje merke til
Lenge eg tala, men lite du ansar
Antra Kjekla og krangla
Mang gode grannar må alltid antrast i gilde
Ard Reiskap som liknar ein plog for meg
Han ardar gjorde
Atal Vrang og fæl
Atal er heile den ætt
Audsynt Lett å sjå
Mine storverk, audsynte er dei enn
Aur Grus
Kva heitar jorda i kvar heim? "aur" seier gudar
Avle Kroppsstyrke
Med avle og age
Balde Djerv og sterk
Den balde jotun
Bate Gagne og nytte
Meg batar inkje ring
Batne Bli betre, heilast
Ilt mun batne
Bardage Strid
Gjerne dei karane gjeng i bardage
Bengel Unggut
Sjå for ein bengel så bleik om nasar
Bisn Person alle ser på med undring
Til bisn han vert som veit for lite
Bjor Øl
Bar han fram bjor, bjor som dåra
Blåmyra Havet
Han bør på blåmyri gjev sume
Bolster Tettvevd stoff til t.d. å sove på
På bolsterkvile eg fann møy i svevn
Bragestaup Eit beger ein drikk frå når ein gir/gjør (??) eid. Brage betyr modig, og ikkje "guden Brage", for guden Brage var ein feiging
Dette skal du bøte for ved Bragestaupet
Brigd Foranderlighet og svikfullhet
På kvervande hjul deira hjarter var skapte, brigd i bryst var lagd
Brimsvin Kval (Brim som i brenning på havet)
Jotuns brimsvin bar han til gards
Byrg Sjølvgod og kry
Hjå fåvis mann, om han fe seg vinn, byrgskapen veks
Bøling Buskap
Bølingen veit når han skal koma heim om kveld
Båre Bølgje
Aldri tru fallande båre
Dolg Lat og tiltakslaus person
Longo den dolgen dauden fortent hev
Dov Dempa lyd
Kva heiter logni i kvar heim? "Vind-dòv" seier vaner
Dulram Gåtefull og løynsk
Ho som dulram leikar
Egne Setje agn på noko
Egnde han ongul med uksehovud
Eigner Eigendomar
Dei eigner smidde
Einvig Tomannsstrid
Me to i einvig med hardord hoggast skal
Eit sinn Ein gong
Eg skal løne din umak om eit anna sinn me råkast
Elte Plage og å drive på flukt
Dei elte Tjalve
Etle Ha planer om
Leva eg etlar meg langan alder
Eva seg Kvi seg
Inkje dei lenger eva seg kunne
Evla Meistre, greie
Ho det evlar at du ikkje håttar
Fagna Heiderleg, bra og dugeleg
Med uvens ven venskap halde, høver'kje fagna folk
Fagnad Glede og hygge
Hjå han du fagnad vil få
Faraflein Landstrykar (Ei pil(flein) skoten ut og forsvunne)
SETNING
Fer austan Noko fer frå aust. Frå altså, ikkje til.
Skip fer austan.... Surt fer sunnan
Farkar Landstrykar og kjeltring
Ingen farkar skal eg ferja
Fegge - Megge Fedre og søner - Mødre og døtre
No du farne feggar nemne
Feig Ein som snart skal døy
Aldri eg skulle fæle utan feig eg var
Fét Steg
Gjeng fét nie
Fjetra Trollbinde
I fjørene hans eg fjetra vart
Fjetror Fotlenke
Fjetrone spring meg av fot og av hender hapt
Fjåg Glad
Fjåg kvar gut skal svive til sin døyande dag
Flein Pil
Aldri tru fljugande flein
Fljot Rask
Fljotare fole finst kje
Forgjord Fortrolla
Han vart forgjord av trollmannen
Forner Gåver
Forner dei tok som fyrsten deim sende
Frega Spørje ut og å få vete
Frod den tykkjest som frega kan
Frenke Kvinnelig slektning
Frenka til Nere slengde det eine bandet
Frette Spørje eller få vite om
Skunde deg og frette han
Frod Klok og vis
Frod den tykkjast som frega kan
Fræg Namngjeten eller gjæv og dugande
Kjem den storfræge son åt Lodyn
Frøkleg Djerv og modig
Frøkleg gange han fram
Ful Slu og utspekulert
Sat ho attmed, den innfule terna
Fulla Visst! Saktens!
Fulla kan eg tala om ragnarok, ramt for sigtivar
Førleik Dugleik og styrke
Der på golvet du stend og freiste vil din førleik
Fåmen Duglaus og tåpeleg
Han fumlar fåmen og mullar
Gaman Moro og skjemt
Mann er manns gaman
Gasta Framifrå og gild
Sei meg no, gasta gudehovding
Gaume Leggje merke til
Eg råd gjev deg, god om du gaumar
Geine eller Gine Gape
Då gein over kroken han som gudar hatar
Geir Spyd
Då dei Gullveig med geirom støytte
Geiteland Geiteurin
Der skal tusular geiteland deg gjeva
Giddande Skjelvande
Lagnads-slåtten gjeng på giddande gjallarhornet
Gje gaum på Leggje merke til
Inn eg gjeng og gjev på gildet gaum
Gjelle Kvine og skrike
Ei rådmælt tunge ofte seg ugodt gjel
Gjere mismon Vere partisk
Aldri mismon eg gjer
Gjøle Rose og smiske
Gilde var gjentone, berre dei vart gjølte
Godmor Bestemor
Ho godmor gjorde guten fælen
Grannvar Særs varsom og nøyen
Grannvar mann teier med andre talar
Grott Grodd
Grott med ris og med høgt gras
Gruv Framoverbøygd, lut
Tor gjeng fet nie, gruv, frå ormen med grunnfest heider
Grøtte Å få til å grine
Gunnlòd sårt han grøtte
Gråhærd Gråhåra
Eit gråhært hjon
Gullstråle Sola
Om Gullstråle glimar all dagen, lite mi sorg letnar
Gude-vorden Heimdall, gude-verjar
Gådde la merke til, blei var
Han gådde ei fager møy
Gått Dørkarm
Der var dør og gått av jarn
Hag Dugleg og flink
Tenerane fekk mykje lov for at dei var så hage
Hamne Ha dyr på beite
Hesten sin han hamnar
Hapt Armbånd som hindrar
Fjetrone spring meg av fot og hendene hapt
Havbukk Båt
Hiv hvbukken på land
Havhest Båt
Havhesten lyt lenger utpå
Hedne Håret på hodet
Skjegg han riste, hedna han skok
Heile Hjerne
Av heilen hans vart skyer lagde
Helga lydar Gudar
Om ljod bed eg alle helga lydar
Heppe Hell
Hev du heppe havt med ærend?
Hjon Ektepar
Eit gråhært hjon
Hodde Håndtak på kjele
Han heiv kjelen og hoddone skrall
Hold Kjøtt på kroppen (som "i godt hold"!)
Av Ymes hold jordi vert skapt
Holl Trufast og full av velvilje
Hugga deg, Sigrun, holl var du oss
Hórdom Utruskap
Horg Flokk
Med heile horgi var Hyme etter
Horg og hov Gudeboligar
Horg og hov høgt dei timbra
Hornborg Hodet til ei ku eller ein okse
Braut så heile hornborgi ned
Horve Gå i ei viss lei, stemne
Elvene horver til Hel
Hovsamt Måtehalden
Makti si må ein mann hovsamt bruke
Hugga Trøyste og roe
Hugga deg, Sigrun, holl var du oss
Hugnad Glede og velvære
Sæl er den som mun eige livsens hugnad
Hugstein Hjarta
Kvende-hugstein
Hurd Dør
Kom til ei dør, hurdi var stengd
Hustrar Fryser
Hustrar alle på helvegar
Hæde Spotte
I gilde han gjest hev hædt
Høveleg Lagleg og passande
det er mangt heime høveleg
Håtte Fatte og sanse
Ho det evlar at du ikkje håttar
Håvár blyg og vár for spott
ver håvár i hug
I beit I knipe
Gløgg og tagal, du kjem ikkje brått i beit
Illkyndt Farleg og snøggsinna
Uneleg for illkyndte kvende
Illmenne Vondt menneske
Eit illmenne du aldri late di vanheppe vita
I senn Om gongen
Åtte hundre einherjar i senn or eine døri
Jarnborn Eit jernbelagt skip
Freke jarnborgar om floten hans ligg
Kaut Kry og stor på det
Kaut var kje karen, då han kraup i hansken
Kjøve Kvele
Atle eg heiter, våt i stamnen sto eg ofte og kjøvde trollkvinner
Klovnar Blir kløyvd
Himmelen klovnar
Kropne Skrukkete skinn
Kropne knokar
Krot Dekorasjon av snirklete figurar
Krota var staup
Krås God mat
Fram ho sette beste kråsi
Kvarm rand på augelokk
Fluga stakk han i kvarmane
Kyndel Fakkel
Med borne kyndlar dei vettervegen meg viste
Kyrr Stille
Ljuv vert lei som lenge sitt kyrr på annans krakk
Lad Låg mur
Han horg meg laga med lad av steinar
Larv Duglaus kar
Din livredde larv
Ljod Å teie og lytte
Om ljod bed eg alle
Ljoren Opning i taket for røyk og lys
Fell eiterdropar inn om ljoren
Ljot Stygg og fæl
Hamaren skrall i hodet på den ovljote ulvefrenden
Ljuv Herleg og søt
Ljuv vert lei som lenge sitt på annans krakk
Logn Vindstille
Kva logni heiter i kvar heim? "vind-dòv" seier vaner
Lov Ros og pris
Ein ofte fangar lov for lite
Lyd Familie
Læta Ei lita mengde
Ein liten braudleiv og læta i staupet
Låk Dårleg
Med låkare niste du legg'kje i veg enn ovdrykkje med øl
Magn Makt og styrke
Håvamål kvedi er til magn for mannesøner
Maksle Arbeide med, setje saman
Store stavar som høge makter maksla
Mangmann Folk flest
Mål på turrved lyt mangmannen veta
Meinkrok Vrang type
Meinkroken alltid lastar og ler
Mod Trøytt og slapp
Han er trøytt og mod
Mole beter og stykker
Nivlungan' hogg hjelmar i molar
Mudd Pelskåpe
Om eg mudden lyfter endå luktar han svidd
Møda Bry
Liti møda verdt å vasse å væte mine tølor
Mæt som er verd å akte, vørd og mektig
Dei som Midgard mætan skapte
Måg Svigerson eller svoger
Mannen hennar var mågen til far din
Mån Hesteman
Av måni det strålar og skin
Neise Terge og gjere narr av
Ikkje nokon neise deg kan
Nem Ta til seg, oppfatte
Eg råd gjev deg, nyttig om du nem
Nøyes Så mykje at ein er nøgd
Om på fjell fara deg lyster, hav niste med deg til nøyes
Nåe Dauding, lik
Der saug Nidhogg nåekroppar
Ongul Fiskekrok
Egnde han ongul med uksehovud
Orlog Lagnad (ordboka seier noko militæregreier, men ikkje boka)
Eg såg Balder si løynde orlog
òtor (oter i ordboka) Slåsting
Ufred og òtor var det mellom kongane
Ov- Forsterkande
Hamaren skrall i hodet på den ovljote ulvefrenden
Ovnøyta Storetar
Ovnøyta, ho aldri veit å høve mage-mål
Ovsvall For mykje prat
Ovsvall eg trur ille kjem med
Radmælt Rappkjefta
Ei radmælt tunge ofte seg ugodt gjel
Ramt Urikkeleg
Fulla kan eg tala om ragnarok, ramt for sigtivar
Reiug Klar og budd til noko
Kniven var reiug
Rødor - Røde Prat - Prate
Ved rødor ein mann med menn vert kjend
Råslag Slakteavfall
Eg vil ramnar mette med råslaget ditt
Saur Lort og skit
Med saur på sålene
Sess Sitteplass
Kvar finn han sess åt seg?
Sigtivar Krigsgudar
Fulla kan eg tala om ragnarok, ramt for sigtivar
Skir Rein og klar
Den skire dagen
Skirleitt Ven å sjå til
Skirleitte gud
Skjerre Skremme
Av alle æser, du er i strid varast og skjerrast for skot
Skjot Snar og snøgg
Sveinen skjotleg sveiv til skogs
Skorda Støtte opp ein båt med planker
Dei støytte ned skipet som eg skorda hadde
Skyldskap Slektskap
Systrungar skal sin skyldskap spille
Slengjestev Lita vise som spottar
Eg bed deg på borni tenkje og med slengjestev ikkje du sneier Loke
Slugg Stor og svær kar
Jotun-sluggen
Sløg Lur og listig
Sigmunds-sonen sløg eg kallar
Snake Snuse etter noko å ete
Kva er det litle som snakade snikjer?
Stamnbu Person som har fast plass ved stamnen på eit skip. Kun modige folk
Du som stamnbu stend
Staup Drikkebeger
Ein liten braudleiv og læta i staupet
Sterta Stramme og stive
Frua strauk over linet og sterte ermer
Stykson Steson
Støkke Tyte fram
Jotnar alle frå Yme er stokne
Stø Stad i fjøra ein kan dra båten på land
Eg støi viser deg
Svang Tom i magen og svolten
Hestane, svange draga sol
Sviklaus Trofast og lojal
Der skal sviklause ætter eige heime
Svip Skimt, drag
Ein svip hev dei sett av meg
Sviplik Som liknar (litt)
Såg ho bundne kulten, sviplik Loke-sellen
Systrungar Søskenbarn (farssøsters barn eller morssøsters barn)
Systrungar skal sin skyldskap spille
Sæle Stor og inderleg lykke
Sume av søner fær sæle
Sætt Forlik, avtale
Brotne vart alle sætter
Søner åt Heimdall Mennesker: Heimdall låg med tri damer og blei slik stamfar til treller, frie bønder og krigarar
Om ljod bed eg alle søner åt Heimdall
Tagal Som seier lite
Når du gløgg og tagal i gardane sviv
Tange Delen på sverdet som ligg inni skaftet
Skjer runer på tangen
Tavl Brettspel
Med tavl på tunet dei trøydde seg glade
Tarvst Trengst og vere naudsynt
Sei det som tarvst eller tei
Tenje (tande i preteritum) ta lange steg
Tri gong' nie, men ei tande føre
Timbra Bygge hus av tre
Horg og hov høgt dei timbra
Tiv Gud
Tivar alle på tingstolar gjekk
Tjod Folkeslag
Tjodi denne høge og hæve
Tòlar Verktøy
Dei tenger laga og tòlar gjorde
Traute Arbeid som varer lenge
Jotun endå ville trautar fleire for Tor leggje
Trivle Kjenne framfor seg i uvissa
Tok Tor om seg å trivle
Tròten Oppsvulma
Tròten av harm
Trugen trofast
Hjå den trugne venen
Tråsøken Plagsam og uthaldande
Eg drap Tjatse, den tråsøkne risen
Turvte Trengte
Ikkje han veit det han vita turvte
Tusul Liten tufs og pusling
Der skal tusular geiteland deg gjeva
Tvegen Vasket
Tvegen og mett ride mannen til tings
Tvitoling Hermafroditt
Teie deg, tvitoling!
Tøle Utstyr
Liti møda verdt å vasse og væte mine tølor
Tått Tråd
Trutt dei tvinna i lagnads-tåttane
Umage Person som duger lite
Eg skulle umagen løne for eglingi hans
Undorn Middagstider, formiddag seier boka - 14-15 seier ordboka
Undorn og aftan
Une Kos og hygge
Der skal sviklause ætter une njote
Uneleg Koseleg, triveleg
Uneleg for illkyndte kvende
Utlæg Fredlaus
Utlæge lét me atter få koma
Uvette Farleg vette
Uvettet ylte og jorda ho skalv
Vad Fiskesnøre
Tor, med velor på vadet stelte
Valde Rå over
Der mun Heimdall for veom valde
Valen Dei drepte (altså einherjarane)
Ho vel seg den halve valen kvar dag, den andre halve eig Odin
Valtivar Gudar
Veideskap nok valtivar fekk
Vavra Fare hit og dit
Kva mun vinden heite i kvar heim? "Vavrar" hjå gudar
Ve Heilag stad, bolig
Vidar og Våle i veom skal bu
Vega Drepa
Banemannen til bror sin vóg han
Vele list og knep
Han låner oss kjelen om me velor brukar
Veida Jakta
Me på veiding lyt ut, skal me vonast få mat
Veitsle Gjestebod
Til denne veitsla kom Odin og Frigg, kona hans
Vermor Svigermor
Vig Kamp, eit slag
Der til vig skal møtast Surt og dei gode gudar
Vitra Varsle og gje melding
Straks da ho vakna, vitra ho mannen: "..."
Ha på seg klede
Klent va dei vædde
Våde Ulykke, stor naud
Frigg ho grét over våden i Valhall
Våe Uvanleg stor kar
Dryge våen i veideskogen
Vanheppe Ulykke
Eit illmenne du aldri late di vanheppe vita
Våk Gutunge
Ein våk fekk Amma
Vålyndt Ikkje til å lite på, ondsinna
Vêret var vålyndt
Ym Sus, uklar lyd
Yggdrasil skjelver, ym aldrande tre
Ymist Som ikkje er like eins støtt
Det er ymist med det du eig i annan manns barm
Ynde Godvilje
Ynde hev hjå alle gudane den som brandane flyttar
Yven Morsk og sint
Yvne er diser
Ørni klikkar Ørnar skriker ørnelydar
Øykjetjuv Hestetjuv
Ingen øykjetjuvar skal en ferja
Åbryskap Sjalusi
Agelaus heilt ho av åbryskap var
Årle Tidleg
Årle i old var det Yme bygde
Ås Berebjelke
Åsen stokk sund i stubbane to
Åthug Det å leggje merke til noko
Dei åtte ikkje ande eller åthug
Åbit Frukost
Ein dugleg åbit skal du eta jamleg

Det er ikkje alle orda i Eddaen eg forstår, og dei eg har problem med har eg lista opp her(nesten alle). Eg har ikkje tatt med alle dei ulike namn på gudar og metaforar og slikt (kanskje berre litt).

Mi Edda-bok er så vidt eg veit den vanlegaste dei sel på butikken, omset av Ivar Mortensson-Egnund ein eller annan gong for lenge sida. Fyren i introduksjonen seier at ein bør lese den yngre Eddaen før den eldre, sida den yngre er litt meir lettlesen. Men eg vel å lese: Eldre-yngre-eldre. Snorre sine tekstar er kanskje lettlesne og korte, men eg klarer uansett ikkje å få med meg noko som helst. Men dikta i den eldre Eddaen er jo skrivne på ordentleg dikt-form. Ikkje berre er teksten interessant, men måten det er skrive på er interessant og underhaldande.

Ser du etter eit spesifikt ord er det berre å kontrol'eff-e, det skal gå kjempebra. Det går bra på dei andre ordbøkene òg. Ordene her på denne sida har eg funne i sjølve Edda - i marknadane altså, i det et kallar den vanlege ordboka, og ein annan versjon av Edda som ligg på internettet. Eg antar den siste sida der er det som kan kallast orginalversjonen? om noko slikt finst. Eg synst i alle fall det er kjekt å samanlikne teksten med den norrøne teksten, det er ikkje så vanskeleg å sjå kva som er endra på og kva som er den opprinnelege tydinga. Eller sånn halveis i alle fall. Det er jo litt vanskeleg.