| Annsam |
Flitig og arbeidssam |
| Annsame møyar mjødkrukkor henta |
| Ansa |
Leggje merke til |
| Lenge eg tala, men lite du ansar |
| Antra |
Kjekla og krangla |
| Mang gode grannar må alltid antrast i gilde |
| Ard |
Reiskap som liknar ein plog for meg |
| Han ardar gjorde |
| Atal |
Vrang og fæl |
| Atal er heile den ætt |
| Audsynt |
Lett å sjå |
| Mine storverk, audsynte er dei enn |
| Aur |
Grus |
| Kva heitar jorda i kvar heim? "aur" seier gudar |
| Avle |
Kroppsstyrke |
| Med avle og age |
| Balde |
Djerv og sterk |
| Den balde jotun |
| Bate |
Gagne og nytte |
| Meg batar inkje ring |
| Batne |
Bli betre, heilast |
| Ilt mun batne |
| Bardage |
Strid |
| Gjerne dei karane gjeng i bardage |
| Bengel |
Unggut |
| Sjå for ein bengel så bleik om nasar |
| Bisn |
Person alle ser på med undring |
| Til bisn han vert som veit for lite |
| Bjor |
Øl |
| Bar han fram bjor, bjor som dåra |
| Blåmyra |
Havet |
| Han bør på blåmyri gjev sume |
| Bolster |
Tettvevd stoff til t.d. å sove på |
| På bolsterkvile eg fann møy i svevn |
| Bragestaup |
Eit beger ein drikk frå når ein gir/gjør (??) eid. Brage betyr modig, og ikkje "guden Brage", for guden Brage var ein feiging |
| Dette skal du bøte for ved Bragestaupet |
| Brigd |
Foranderlighet og svikfullhet |
| På kvervande hjul deira hjarter var skapte, brigd i bryst var lagd |
| Brimsvin |
Kval (Brim som i brenning på havet) |
| Jotuns brimsvin bar han til gards |
| Byrg |
Sjølvgod og kry |
| Hjå fåvis mann, om han fe seg vinn, byrgskapen veks |
| Bøling |
Buskap |
| Bølingen veit når han skal koma heim om kveld |
| Båre |
Bølgje |
| Aldri tru fallande båre |
| Dolg |
Lat og tiltakslaus person |
| Longo den dolgen dauden fortent hev |
| Dov |
Dempa lyd |
| Kva heiter logni i kvar heim? "Vind-dòv" seier vaner |
| Dulram |
Gåtefull og løynsk |
| Ho som dulram leikar |
| Egne |
Setje agn på noko |
| Egnde han ongul med uksehovud |
| Eigner |
Eigendomar |
| Dei eigner smidde |
| Einvig |
Tomannsstrid |
| Me to i einvig med hardord hoggast skal |
| Eit sinn |
Ein gong |
| Eg skal løne din umak om eit anna sinn me råkast |
| Elte |
Plage og å drive på flukt |
| Dei elte Tjalve |
| Etle |
Ha planer om |
| Leva eg etlar meg langan alder |
| Eva seg |
Kvi seg |
| Inkje dei lenger eva seg kunne |
| Evla |
Meistre, greie |
| Ho det evlar at du ikkje håttar |
| Fagna |
Heiderleg, bra og dugeleg |
| Med uvens ven venskap halde, høver'kje fagna folk |
| Fagnad |
Glede og hygge |
| Hjå han du fagnad vil få |
| Faraflein |
Landstrykar (Ei pil(flein) skoten ut og forsvunne) |
| SETNING |
| Fer austan |
Noko fer frå aust. Frå altså, ikkje til. |
| Skip fer austan.... Surt fer sunnan |
| Farkar |
Landstrykar og kjeltring |
| Ingen farkar skal eg ferja |
| Fegge - Megge |
Fedre og søner - Mødre og døtre |
| No du farne feggar nemne |
| Feig |
Ein som snart skal døy |
| Aldri eg skulle fæle utan feig eg var |
| Fét |
Steg |
| Gjeng fét nie |
| Fjetra |
Trollbinde |
| I fjørene hans eg fjetra vart |
| Fjetror |
Fotlenke |
| Fjetrone spring meg av fot og av hender hapt |
| Fjåg |
Glad |
| Fjåg kvar gut skal svive til sin døyande dag |
| Flein |
Pil |
| Aldri tru fljugande flein |
| Fljot |
Rask |
| Fljotare fole finst kje |
| Forgjord |
Fortrolla |
| Han vart forgjord av trollmannen |
| Forner |
Gåver |
| Forner dei tok som fyrsten deim sende |
| Frega |
Spørje ut og å få vete |
| Frod den tykkjest som frega kan |
| Frenke |
Kvinnelig slektning |
| Frenka til Nere slengde det eine bandet |
| Frette |
Spørje eller få vite om |
| Skunde deg og frette han |
| Frod |
Klok og vis |
| Frod den tykkjast som frega kan |
| Fræg |
Namngjeten eller gjæv og dugande |
| Kjem den storfræge son åt Lodyn |
| Frøkleg |
Djerv og modig |
| Frøkleg gange han fram |
| Ful |
Slu og utspekulert |
| Sat ho attmed, den innfule terna |
| Fulla |
Visst! Saktens! |
| Fulla kan eg tala om ragnarok, ramt for sigtivar |
| Førleik |
Dugleik og styrke |
| Der på golvet du stend og freiste vil din førleik |
| Fåmen |
Duglaus og tåpeleg |
| Han fumlar fåmen og mullar |
| Gaman |
Moro og skjemt |
| Mann er manns gaman |
| Gasta |
Framifrå og gild |
| Sei meg no, gasta gudehovding |
| Gaume |
Leggje merke til |
| Eg råd gjev deg, god om du gaumar |
| Geine eller Gine |
Gape |
| Då gein over kroken han som gudar hatar |
| Geir |
Spyd |
| Då dei Gullveig med geirom støytte |
| Geiteland |
Geiteurin |
| Der skal tusular geiteland deg gjeva |
| Giddande |
Skjelvande |
| Lagnads-slåtten gjeng på giddande gjallarhornet |
| Gje gaum på |
Leggje merke til |
| Inn eg gjeng og gjev på gildet gaum |
| Gjelle |
Kvine og skrike |
| Ei rådmælt tunge ofte seg ugodt gjel |
| Gjere mismon |
Vere partisk |
| Aldri mismon eg gjer |
| Gjøle |
Rose og smiske |
| Gilde var gjentone, berre dei vart gjølte |
| Godmor |
Bestemor |
| Ho godmor gjorde guten fælen |
| Grannvar |
Særs varsom og nøyen |
| Grannvar mann teier med andre talar |
| Grott |
Grodd |
| Grott med ris og med høgt gras |
| Gruv |
Framoverbøygd, lut |
| Tor gjeng fet nie, gruv, frå ormen med grunnfest heider |
| Grøtte |
Å få til å grine |
| Gunnlòd sårt han grøtte |
| Gråhærd |
Gråhåra |
| Eit gråhært hjon |
| Gullstråle |
Sola |
| Om Gullstråle glimar all dagen, lite mi sorg letnar |
| Gude-vorden |
Heimdall, gude-verjar |
| Gådde |
la merke til, blei var |
| Han gådde ei fager møy |
| Gått |
Dørkarm |
| Der var dør og gått av jarn |
| Hag |
Dugleg og flink |
| Tenerane fekk mykje lov for at dei var så hage |
| Hamne |
Ha dyr på beite |
| Hesten sin han hamnar |
| Hapt |
Armbånd som hindrar |
| Fjetrone spring meg av fot og hendene hapt |
| Havbukk |
Båt |
| Hiv hvbukken på land |
| Havhest |
Båt |
| Havhesten lyt lenger utpå |
| Hedne |
Håret på hodet |
| Skjegg han riste, hedna han skok |
| Heile |
Hjerne |
| Av heilen hans vart skyer lagde |
| Helga lydar |
Gudar |
| Om ljod bed eg alle helga lydar |
| Heppe |
Hell |
| Hev du heppe havt med ærend? |
| Hjon |
Ektepar |
| Eit gråhært hjon |
| Hodde |
Håndtak på kjele |
| Han heiv kjelen og hoddone skrall |
| Hold |
Kjøtt på kroppen (som "i godt hold"!) |
| Av Ymes hold jordi vert skapt |
| Holl |
Trufast og full av velvilje |
| Hugga deg, Sigrun, holl var du oss |
| Hórdom |
Utruskap |
| Horg |
Flokk |
| Med heile horgi var Hyme etter |
| Horg og hov |
Gudeboligar |
| Horg og hov høgt dei timbra |
| Hornborg |
Hodet til ei ku eller ein okse |
| Braut så heile hornborgi ned |
| Horve |
Gå i ei viss lei, stemne |
| Elvene horver til Hel |
| Hovsamt |
Måtehalden |
| Makti si må ein mann hovsamt bruke |
| Hugga |
Trøyste og roe |
| Hugga deg, Sigrun, holl var du oss |
| Hugnad |
Glede og velvære |
| Sæl er den som mun eige livsens hugnad |
| Hugstein |
Hjarta |
| Kvende-hugstein |
| Hurd |
Dør |
| Kom til ei dør, hurdi var stengd |
| Hustrar |
Fryser |
| Hustrar alle på helvegar |
| Hæde |
Spotte |
| I gilde han gjest hev hædt |
| Høveleg |
Lagleg og passande |
| det er mangt heime høveleg |
| Håtte |
Fatte og sanse |
| Ho det evlar at du ikkje håttar |
| Håvár |
blyg og vár for spott |
| ver håvár i hug |
| I beit |
I knipe |
| Gløgg og tagal, du kjem ikkje brått i beit |
| Illkyndt |
Farleg og snøggsinna |
| Uneleg for illkyndte kvende |
| Illmenne |
Vondt menneske |
| Eit illmenne du aldri late di vanheppe vita |
| I senn |
Om gongen |
| Åtte hundre einherjar i senn or eine døri |
| Jarnborn |
Eit jernbelagt skip |
| Freke jarnborgar om floten hans ligg |
| Kaut |
Kry og stor på det |
| Kaut var kje karen, då han kraup i hansken |
| Kjøve |
Kvele |
| Atle eg heiter, våt i stamnen sto eg ofte og kjøvde trollkvinner |
| Klovnar |
Blir kløyvd |
| Himmelen klovnar |
| Kropne |
Skrukkete skinn |
| Kropne knokar |
| Krot |
Dekorasjon av snirklete figurar |
| Krota var staup |
| Krås |
God mat |
| Fram ho sette beste kråsi |
| Kvarm |
rand på augelokk |
| Fluga stakk han i kvarmane |
| Kyndel |
Fakkel |
| Med borne kyndlar dei vettervegen meg viste |
| Kyrr |
Stille |
| Ljuv vert lei som lenge sitt kyrr på annans krakk |
| Lad |
Låg mur |
| Han horg meg laga med lad av steinar |
| Larv |
Duglaus kar |
| Din livredde larv |
| Ljod |
Å teie og lytte |
| Om ljod bed eg alle |
| Ljoren |
Opning i taket for røyk og lys |
| Fell eiterdropar inn om ljoren |
| Ljot |
Stygg og fæl |
| Hamaren skrall i hodet på den ovljote ulvefrenden |
| Ljuv |
Herleg og søt |
| Ljuv vert lei som lenge sitt på annans krakk |
| Logn |
Vindstille |
| Kva logni heiter i kvar heim? "vind-dòv" seier vaner |
| Lov |
Ros og pris |
| Ein ofte fangar lov for lite |
| Lyd |
Familie |
| Læta |
Ei lita mengde |
| Ein liten braudleiv og læta i staupet |
| Låk |
Dårleg |
| Med låkare niste du legg'kje i veg enn ovdrykkje med øl |
| Magn |
Makt og styrke |
| Håvamål kvedi er til magn for mannesøner |
| Maksle |
Arbeide med, setje saman |
| Store stavar som høge makter maksla |
| Mangmann |
Folk flest |
| Mål på turrved lyt mangmannen veta |
| Meinkrok |
Vrang type |
| Meinkroken alltid lastar og ler |
| Mod |
Trøytt og slapp |
| Han er trøytt og mod |
| Mole |
beter og stykker |
| Nivlungan' hogg hjelmar i molar |
| Mudd |
Pelskåpe |
| Om eg mudden lyfter endå luktar han svidd |
| Møda |
Bry |
| Liti møda verdt å vasse å væte mine tølor |
| Mæt |
som er verd å akte, vørd og mektig |
| Dei som Midgard mætan skapte |
| Måg |
Svigerson eller svoger |
| Mannen hennar var mågen til far din |
| Mån |
Hesteman |
| Av måni det strålar og skin |
| Neise |
Terge og gjere narr av |
| Ikkje nokon neise deg kan |
| Nem |
Ta til seg, oppfatte |
| Eg råd gjev deg, nyttig om du nem |
| Nøyes |
Så mykje at ein er nøgd |
| Om på fjell fara deg lyster, hav niste med deg til nøyes |
| Nåe |
Dauding, lik |
| Der saug Nidhogg nåekroppar |
| Ongul |
Fiskekrok |
| Egnde han ongul med uksehovud |
| Orlog |
Lagnad (ordboka seier noko militæregreier, men ikkje boka) |
| Eg såg Balder si løynde orlog |
| òtor (oter i ordboka) |
Slåsting |
| Ufred og òtor var det mellom kongane |
| Ov- |
Forsterkande |
| Hamaren skrall i hodet på den ovljote ulvefrenden |
| Ovnøyta |
Storetar |
| Ovnøyta, ho aldri veit å høve mage-mål |
| Ovsvall |
For mykje prat |
| Ovsvall eg trur ille kjem med |
| Radmælt |
Rappkjefta |
| Ei radmælt tunge ofte seg ugodt gjel |
| Ramt |
Urikkeleg |
| Fulla kan eg tala om ragnarok, ramt for sigtivar |
| Reiug |
Klar og budd til noko |
| Kniven var reiug |
| Rødor - Røde |
Prat - Prate |
| Ved rødor ein mann med menn vert kjend |
| Råslag |
Slakteavfall |
| Eg vil ramnar mette med råslaget ditt |
| Saur |
Lort og skit |
| Med saur på sålene |
| Sess |
Sitteplass |
| Kvar finn han sess åt seg? |
| Sigtivar |
Krigsgudar |
| Fulla kan eg tala om ragnarok, ramt for sigtivar |
| Skir |
Rein og klar |
| Den skire dagen |
| Skirleitt |
Ven å sjå til |
| Skirleitte gud |
| Skjerre |
Skremme |
| Av alle æser, du er i strid varast og skjerrast for skot |
| Skjot |
Snar og snøgg |
| Sveinen skjotleg sveiv til skogs |
| Skorda |
Støtte opp ein båt med planker |
| Dei støytte ned skipet som eg skorda hadde |
| Skyldskap |
Slektskap |
| Systrungar skal sin skyldskap spille |
| Slengjestev |
Lita vise som spottar |
| Eg bed deg på borni tenkje og med slengjestev ikkje du sneier Loke |
| Slugg |
Stor og svær kar |
| Jotun-sluggen |
| Sløg |
Lur og listig |
| Sigmunds-sonen sløg eg kallar |
| Snake |
Snuse etter noko å ete |
| Kva er det litle som snakade snikjer? |
| Stamnbu |
Person som har fast plass ved stamnen på eit skip. Kun modige folk |
| Du som stamnbu stend |
| Staup |
Drikkebeger |
| Ein liten braudleiv og læta i staupet |
| Sterta |
Stramme og stive |
| Frua strauk over linet og sterte ermer |
| Stykson |
Steson |
| Støkke |
Tyte fram |
| Jotnar alle frå Yme er stokne |
| Stø |
Stad i fjøra ein kan dra båten på land |
| Eg støi viser deg |
| Svang |
Tom i magen og svolten |
| Hestane, svange draga sol |
| Sviklaus |
Trofast og lojal |
| Der skal sviklause ætter eige heime |
| Svip |
Skimt, drag |
| Ein svip hev dei sett av meg |
| Sviplik |
Som liknar (litt) |
| Såg ho bundne kulten, sviplik Loke-sellen |
| Systrungar |
Søskenbarn (farssøsters barn eller morssøsters barn) |
| Systrungar skal sin skyldskap spille |
| Sæle |
Stor og inderleg lykke |
| Sume av søner fær sæle |
| Sætt |
Forlik, avtale |
| Brotne vart alle sætter |
| Søner åt Heimdall |
Mennesker: Heimdall låg med tri damer og blei slik stamfar til treller, frie bønder og krigarar |
| Om ljod bed eg alle søner åt Heimdall |
| Tagal |
Som seier lite |
| Når du gløgg og tagal i gardane sviv |
| Tange |
Delen på sverdet som ligg inni skaftet |
| Skjer runer på tangen |
| Tavl |
Brettspel |
| Med tavl på tunet dei trøydde seg glade |
| Tarvst |
Trengst og vere naudsynt |
| Sei det som tarvst eller tei |
| Tenje (tande i preteritum) |
ta lange steg |
| Tri gong' nie, men ei tande føre |
| Timbra |
Bygge hus av tre |
| Horg og hov høgt dei timbra |
| Tiv |
Gud |
| Tivar alle på tingstolar gjekk |
| Tjod |
Folkeslag |
| Tjodi denne høge og hæve |
| Tòlar |
Verktøy |
| Dei tenger laga og tòlar gjorde |
| Traute |
Arbeid som varer lenge |
| Jotun endå ville trautar fleire for Tor leggje |
| Trivle |
Kjenne framfor seg i uvissa |
| Tok Tor om seg å trivle |
| Tròten |
Oppsvulma |
| Tròten av harm |
| Trugen |
trofast |
| Hjå den trugne venen |
| Tråsøken |
Plagsam og uthaldande |
| Eg drap Tjatse, den tråsøkne risen |
| Turvte |
Trengte |
| Ikkje han veit det han vita turvte |
| Tusul |
Liten tufs og pusling |
| Der skal tusular geiteland deg gjeva |
| Tvegen |
Vasket |
| Tvegen og mett ride mannen til tings |
| Tvitoling |
Hermafroditt |
| Teie deg, tvitoling! |
| Tøle |
Utstyr |
| Liti møda verdt å vasse og væte mine tølor |
| Tått |
Tråd |
| Trutt dei tvinna i lagnads-tåttane |
| Umage |
Person som duger lite |
| Eg skulle umagen løne for eglingi hans |
| Undorn |
Middagstider, formiddag seier boka - 14-15 seier ordboka |
| Undorn og aftan |
| Une |
Kos og hygge |
| Der skal sviklause ætter une njote |
| Uneleg |
Koseleg, triveleg |
| Uneleg for illkyndte kvende |
| Utlæg |
Fredlaus |
| Utlæge lét me atter få koma |
| Uvette |
Farleg vette |
| Uvettet ylte og jorda ho skalv |
| Vad |
Fiskesnøre |
| Tor, med velor på vadet stelte |
| Valde |
Rå over |
| Der mun Heimdall for veom valde |
| Valen |
Dei drepte (altså einherjarane) |
| Ho vel seg den halve valen kvar dag, den andre halve eig Odin |
| Valtivar |
Gudar |
| Veideskap nok valtivar fekk |
| Vavra |
Fare hit og dit |
| Kva mun vinden heite i kvar heim? "Vavrar" hjå gudar |
| Ve |
Heilag stad, bolig |
| Vidar og Våle i veom skal bu |
| Vega |
Drepa |
| Banemannen til bror sin vóg han |
| Vele |
list og knep |
| Han låner oss kjelen om me velor brukar |
| Veida |
Jakta |
| Me på veiding lyt ut, skal me vonast få mat |
| Veitsle |
Gjestebod |
| Til denne veitsla kom Odin og Frigg, kona hans |
| Vermor |
Svigermor |
| Vig |
Kamp, eit slag |
| Der til vig skal møtast Surt og dei gode gudar |
| Vitra |
Varsle og gje melding |
| Straks da ho vakna, vitra ho mannen: "..." |
| Væ |
Ha på seg klede |
| Klent va dei vædde |
| Våde |
Ulykke, stor naud |
| Frigg ho grét over våden i Valhall |
| Våe |
Uvanleg stor kar |
| Dryge våen i veideskogen |
| Vanheppe |
Ulykke |
| Eit illmenne du aldri late di vanheppe vita |
| Våk |
Gutunge |
| Ein våk fekk Amma |
| Vålyndt |
Ikkje til å lite på, ondsinna |
| Vêret var vålyndt |
| Ym |
Sus, uklar lyd |
| Yggdrasil skjelver, ym aldrande tre |
| Ymist |
Som ikkje er like eins støtt |
| Det er ymist med det du eig i annan manns barm |
| Ynde |
Godvilje |
| Ynde hev hjå alle gudane den som brandane flyttar |
| Yven |
Morsk og sint |
| Yvne er diser |
| Ørni klikkar |
Ørnar skriker ørnelydar |
| Øykjetjuv |
Hestetjuv |
| Ingen øykjetjuvar skal en ferja |
| Åbryskap |
Sjalusi |
| Agelaus heilt ho av åbryskap var |
| Årle |
Tidleg |
| Årle i old var det Yme bygde |
| Ås |
Berebjelke |
| Åsen stokk sund i stubbane to |
| Åthug |
Det å leggje merke til noko |
| Dei åtte ikkje ande eller åthug |
| Åbit |
Frukost |
| Ein dugleg åbit skal du eta jamleg |